Spansk maler og grafiker og en av de mest betydningsfulle kunstnerne i europeisk kunsthistorie.

Francisco de Goya beveget seg fra praktfulle kongelige portretter og lyse folkelivsskildringer til politisk satire, krigens brutalitet og noen av kunsthistoriens mørkeste og mest gåtefulle bilder.

Goya ble født i Fuendetodos i Aragón i 1746 og fikk sin første kunstneriske opplæring i Zaragoza. Etter studier og opphold i Italia etablerte han seg i Madrid, hvor han etter hvert fikk en svært vellykket karriere ved det spanske hoffet. I 1799 ble han utnevnt til kongens første hoffmaler.

Parallelt med de offisielle oppdragene utviklet Goya et langt friere og mer personlig kunstnerskap. En alvorlig sykdom på 1790-tallet gjorde ham døv og markerte et viktig vendepunkt. Fantasi, samfunnskritikk, overtro, vold og menneskelig irrasjonalitet fikk stadig større plass.

Som grafiker var Goya banebrytende. I serier som Los Caprichos, Krigens redsler, Tauromaquia og Los Disparatesutnyttet han etsning og akvatint med en frihet som fikk stor betydning for senere kunstnere.

Mot slutten av livet skapte han de berømte «svarte maleriene» på veggene i huset Quinta del Sordo utenfor Madrid. Her møter vi en rå og ekspressiv billedverden som peker langt fremover i kunsthistorien.

Goya står mellom den gamle og den moderne kunstverdenen: hoffmaler og samfunnsobservatør, klassisk maler og radikal grafiker. Nettopp denne dobbeltheten gjør kunsten hans bemerkelsesverdig aktuell også i dag.